EUs utslippshandelssystem (EU ETS) EUs utslippshandelssystem (EU ETS) er en hjørnestein i EUs politikk for å bekjempe klimaendringer og nøkkelverktøyet for å redusere klimagassutslipp kostnadseffektivt. Det er verdens første store karbonmarked og er fortsatt den største. opererer i 31 land (alle 28 EU-land pluss Island, Liechtenstein og Norge) begrenser utslippene fra mer enn 11 000 installasjoner for tungt energibruk (kraftverk og industrielle anlegg) og flyselskapene som opererer mellom disse landene, dekker rundt 45 av EUs klimagassutslipp. Et deksel - og handelssystem EUs ETS arbeider på deknings - og handelsprinsippet. Et deksel er satt på den totale mengden av visse drivhusgasser som kan sendes ut av installasjoner som dekkes av systemet. Kappen er redusert over tid, slik at totale utslipp faller. Innenfor lokket mottar eller kjøper selskaper utslippskvoter som de kan handle med hverandre etter behov. De kan også kjøpe begrensede mengder internasjonale kreditter fra utslippsreddende prosjekter over hele verden. Grensen på det totale antallet kvoter som er tilgjengelig, sikrer at de har en verdi. Etter hvert år må et selskap overgi nok kvoter til å dekke alle sine utslipp, ellers blir det pålagt bøter. Hvis et selskap reduserer sine utslipp, kan det holde reservedelene for å dekke fremtidige behov eller ellers selge dem til et annet selskap som ikke har kvoter. Trading gir fleksibilitet som sikrer at utslippene blir kuttet hvor det koster minst å gjøre det. En robust karbonpris fremmer også investeringer i rene, kulletekniske teknologier. Nøkkelfunksjoner i fase 3 (2013-2020) EUs ETS er nå i tredje fase vesentlig forskjellig fra fase 1 og 2. De viktigste endringene er: En enkelt EU-utslippskutt på utslipp gjelder i stedet for det tidligere systemet med nasjonale caps. Auksjon er standardmetoden for tildeling av kvoter (i stedet for gratis tildeling), og harmoniserte tildelingsregler gjelder for kvoter som fortsatt er gitt bort gratis Flere sektorer og gasser inneholdt 300 millioner kvoter avsatt i New Entrants Reserve for å finansiere distribusjon av innovativ teknologi for fornybar energi og karbonfangst og - lagring gjennom NER 300-programmet. Sektorer og gasser dekket Systemet dekker følgende sektorer og gasser med fokus på utslipp som kan måles, rapporteres og verifiseres med høyt nøyaktighet: karbondioksid (CO 2) fra kraft - og varmeproduksjonenergiintensive industrisektorer, inkludert oljeraffinaderier, stålverk og produksjon av jern, aluminium, metaller, sement , lime, glass, keramikk, papirmasse, papir, papp, syrer og bulk organiske kjemikalier kommersiell luftfart nitrogenoksid (N 2 O) fra produksjon av salpetersyre, adipinsyre og glyoksylsyrer og glyoksalperfluorkarboner (PFCs) fra aluminiumproduksjon Deltakelse i EUs ETS er obligatorisk for selskaper i disse sektorer. men i enkelte sektorer er det bare enkelte anlegg over en viss størrelse som er inkludert, kan visse små installasjoner utelukkes dersom regjeringer innfører finanspolitiske eller andre tiltak som vil kutte utslippene med tilsvarende beløp i luftfartssektoren, frem til 2016 gjelder EU ETS kun for flyreiser mellom flyplasser i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Levering av utslippsreduksjoner EUs ETS har vist at det å sette pris på karbon og handel i det kan fungere. Utslipp fra installasjoner i ordningen faller som forventet med rundt 5 sammenlignet med begynnelsen av fase 3 (2013) (se 2015 tall). I 2020. utslipp fra sektorer som omfattes av systemet, vil bli 21 lavere enn i 2005. Utvikling av karbonmarkedet Opprettelsen i 2005 er EUs ETS verdens første og største internasjonale handel med utslippsrenter, og står for over tre fjerdedeler av internasjonal karbonhandel. EUs ETS er også inspirerende for utviklingen av utslippshandel i andre land og regioner. EU har som mål å knytte EU ETS med andre kompatible systemer. Hoved EUs ETS-lovgivning Karbonmarkedsrapporter Revisjon av EUs ETS for fase 3 Implementering Lovgivningsmessig historie til direktiv 200387EC Arbeid før kommisjonens forslag Kommisjonens forslag fra oktober 2001 Kommisjonens reaksjon på lesing av forslaget i Rådet og parlamentet (herunder rådets felles holdning) Åpen alle spørsmål Spørsmål og svar på det reviderte EU-utslippshandelssystemet (desember 2008) Hva er målet med utslippshandling Målet med EUs utslippshandelssystem (EU ETS) er å hjelpe EUs medlemsstater til å oppfylle sine forpliktelser for å begrense eller redusere klimagass utslipp på en kostnadseffektiv måte. Å tillate deltakende selskaper å kjøpe eller selge utslippskvoter betyr at utslippsreduksjoner kan oppnås med minst kostnad. EU ETS er hjørnesteinen i EUs strategi for bekjempelse av klimaendringer. Det er det første internasjonale handelssystemet for CO 2 - utslipp i verden og har vært i drift siden 2005. Fra og med 1. januar 2008 gjelder det ikke bare de 27 EU-medlemsstatene, men også de andre tre medlemmene av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Norge, Island og Liechtenstein. Den dekker for tiden over 10 000 installasjoner i energi - og industrisektoren som kollektivt står for nesten halvparten av EUs utslipp av CO 2 og 40 av sine totale klimagassutslipp. En endring av EUs ETS-direktiv som ble vedtatt i juli 2008, vil bringe luftfartssektoren inn i systemet fra 2012. Hvordan fungerer utslippshandling EUs utslippsordning er et deksel - og handelssystem, det vil si at det hevder det totale utslippsnivået, men , innenfor denne grensen, tillater deltakere i systemet å kjøpe og selge kvoter som de krever. Disse godtgjørelsene er felles handelsvaluta i hjertet av systemet. Én godtgjørelse gir innehaveren rett til å avgi et tonn CO 2 eller tilsvarende mengde av en annen drivhusgass. Hetten på det totale antall kvoter skaper knaphet i markedet. I den første og andre handelsperioden under ordningen måtte medlemslandene utarbeide nasjonale tildelingsplaner (NAP) som bestemmer deres totale utslipp av utslipp av ETS og hvor mange utslippsbonuser hver installasjon i landet mottar. Ved slutten av hvert år må installasjonene overgi tilskudd tilsvarende deres utslipp. Bedrifter som beholder sine utslipp under nivået av deres kvoter, kan selge sine overskytende kvoter. De som står overfor vanskeligheter med å holde utslippene i tråd med deres kvoter, har valg mellom å ta tiltak for å redusere sine egne utslipp, for eksempel å investere i mer effektiv teknologi eller ved å bruke mindre kullintensive energikilder eller kjøpe de ekstra kvotene de trenger på markedet, eller en kombinasjon av de to. Slike valg vil sannsynligvis bli bestemt av relative kostnader. På denne måten reduseres utslippene der det er mest kostnadseffektivt å gjøre det. Hvor lenge har EU ETS vært i drift EUs ETS ble lansert 1. januar 2005. Den første handelsperioden løp i tre år til utgangen av 2007 og var en læring ved å gjøre fase for å forberede seg til den avgjørende andre handelsperioden. Den andre handelsperioden begynte 1. januar 2008 og løper i fem år fram til utgangen av 2012. Betydningen av den andre handelsperioden skyldes at den sammenfaller med Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, hvor EU og andre industrialiserte land må oppfylle sine mål for å begrense eller redusere klimagassutslipp. For den andre handelsperioden har utslippene av utslipp fra EU utslått seg til rundt 6,5 under 2005-nivå for å sikre at EU som helhet og medlemsstatene individuelt leverer sine Kyoto-forpliktelser. Hva er de viktigste erfaringene fra erfaringer så langt EUs ETS har satt pris på karbon og vist at handel med klimagassutslipp fungerer. Den første handelsperioden har vellykket etableringen av fri handel med utslippskvoter i hele EU, etablert den nødvendige infrastrukturen og utviklet et dynamisk karbonmarked. Miljøfordelen i første fase kan begrenses på grunn av overdreven tildeling av kvoter i enkelte medlemsstater og enkelte sektorer, hovedsakelig på grunn av tillit til utslippsprognoser før verifiserte utslippsdata ble tilgjengelig under EUs ETS. Når publiseringen av verifiserte utslippsdata for 2005 fremhevet denne overallokering, reagerte markedet som forventet ved å senke markedsprisen på kvoter. Tilgjengeligheten av verifiserte utslippsdata har gitt Kommisjonen mulighet til å sikre at kapasiteten på nasjonale tildelinger i andre fase er satt på et nivå som gir reelle utslippsreduksjoner. I tillegg til å understreke behovet for verifiserte data har erfaringen hittil vist at større harmonisering innenfor EUs ETS er viktig for å sikre at EU oppnår målene for utslippsreduksjoner minst og med minimal konkurransevridning. Behovet for mer harmonisering er tydeligste med hensyn til hvordan cap på generelle utslippskvoter er satt. De to første handelsperioder viser også at vidt forskjellige nasjonale metoder for tildeling av kvoter til installasjoner truer rettferdig konkurranse i det indre markedet. Videre er det behov for større harmonisering, avklaring og forfining med hensyn til systemets omfang, tilgangen til kreditter fra utslippsreduksjonsprosjekter utenfor EU, betingelsene for å knytte EU ETS til utslippshandelssystemer andre steder og overvåking, verifisering og rapporteringskrav. Hva er de viktigste endringene i EU ETS og når vil de søke? De avtalte designendringene gjelder fra tredje handelsperiode, det vil si januar 2013. Mens forberedende arbeid vil bli igangsatt umiddelbart, vil gjeldende regler ikke endres til januar 2013 for å sikre at regulatorisk stabilitet opprettholdes. EU ETS i tredje periode vil være et mer effektivt, mer harmonisert og rettferdig system. Økt effektivitet oppnås ved en lengre handelsperiode (8 år i stedet for 5 år), en robust og årlig redusert utslippsdekning (21 reduksjon i 2020 sammenlignet med 2005) og en betydelig økning i auksjonen (fra mindre enn 4 i fase 2 til mer enn halvparten i fase 3). Mer harmonisering er blitt avtalt på mange områder, blant annet med hensyn til cap-setting (en EU-bred cap i stedet for de nasjonale kapsene i fase 1 og 2) og reglene for overgangsfri allokering. Systemets rettferdighet er økt vesentlig ved overgangen til EU-ledige tildelingsregler for industriinstallasjoner og ved innføring av en omfordelingsmekanisme som gir nye medlemsstater mulighet til å auksjonere flere kvoter. Hvordan sammenligner den endelige teksten med det innledende forslaget til Kommisjonen Klima - og energimålene som ble vedtatt av Det europeiske forårsmøtet 2007, er opprettholdt, og den overordnede arkitekturen i kommisjonens forslag om EUs ETS forblir intakt. Det vil si at det vil være en EU-wide cap på antall utslippsbonuser, og denne hetten vil redusere årlig langs en lineær trendlinje, som vil fortsette utover slutten av den tredje handelsperioden (2013-2020). Hovedforskjellen i forhold til forslaget er at auksjonering av kvoter skal fases inn sakte. Hva er de viktigste endringene i forhold til Kommisjonens forslag Sammendrag De viktigste endringene som er gjort i forslaget er som følger: Enkelte medlemsstater får en valgfri og midlertidig unntak fra regelen om at ingen kvoter skal tildeles gratis til elektrisitetsgeneratorer fra 2013. Dette alternativet til å fravike er tilgjengelig for medlemsstater som oppfyller visse forhold knyttet til sammenkobling av elnett, andel av ett enkelt fossilt brensel i kraftproduksjon og BNPkapital i forhold til gjennomsnittet for EU-27. I tillegg er mengden gratis kvoter som en medlemsstat kan tildele til kraftverk begrenset til 70 karbondioksidutslipp av relevante anlegg i fase 1 og avtar i årene etterpå. Videre kan gratis tildeling i fase 3 kun gis til kraftverk som er i drift eller under bygging senest ved utgangen av 2008. Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Det vil være flere detaljer i direktivet om hvilke kriterier som skal brukes for å bestemme sektorer eller delsektorer som anses å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje. og en tidligere dato for offentliggjøring av kommisjonens liste over slike sektorer (31. desember 2009). Videre er det gjenstand for gjennomgang når en tilfredsstillende internasjonal avtale er nådd, og installasjoner i alle utsatte næringer vil motta 100 gratis kvoter i den grad de bruker den mest effektive teknologien. Fri allokering til industrien er begrenset til andelen av disse næringene utslippene i totale utslipp i 2005 til 2007. Det totale antall kvoter som tildeles gratis til installasjoner i industrisektorer, vil avta årlig i takt med nedgangen i utslippstakten. Medlemsstatene kan også kompensere visse installasjoner for CO 2 - kostnader som overføres i elektrisitetsprisene dersom CO 2 - kostnadene ellers ville kunne utsette dem for risiko for karbonlekkasje. Kommisjonen har forpliktet seg til å endre Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte til miljøvern i denne forbindelse. Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Nivået på auksjonering av kvoter for ikke-eksponert industri vil øke lineært som foreslått av Kommisjonen, men i stedet for å nå 100 innen 2020 vil det nå 70, med sikte på å nå 100 innen 2027. Som forutsatt i kommisjonens forslag , Vil 10 av godtgjørelsene for auksjonering bli omfordelt fra medlemsstater med høy inntekt per innbygger til de med lav inntekt per innbygger for å styrke den økonomiske kapasiteten til sistnevnte til å investere i klimavennlige teknologier. En bestemmelse er lagt til for en annen omfordelingsmekanisme med 2 av auksjonert kvoter for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i klimagassutslipp sammenlignet med referanseperioden fastsatt i Kyoto-protokollen. Andelen av auksjonsinntektene som medlemmene anbefales å bruke for å bekjempe og tilpasse seg klimaendringer, hovedsakelig innenfor EU, men også i utviklingsland, heves fra 20 til 50 år. Teksten gir en oversikt over det foreslåtte tillatte nivået bruk av JICDM-kreditter i 20-scenariet for eksisterende operatører som mottok de laveste budsjettene for å importere og bruke slike kreditter i forhold til tildelinger og tilgang til kreditter i perioden 2008-2012. Nye sektorer, nye aktører i perioder 2013-2020 og 2008-2012 vil også kunne bruke kreditter. Den totale mengden kreditter som kan bli brukt vil imidlertid ikke overstige 50 av reduksjonen mellom 2008 og 2020. På grunnlag av en strengere utslippsreduksjon i sammenheng med en tilfredsstillende internasjonal avtale, kunne Kommisjonen tillate ytterligere tilgang til CER og ERU for operatører i fellesskapsordningen. Se svar på spørsmål 20 nedenfor. Provenuet fra auksjonering av 300 millioner kvoter fra reserven til nye aktører vil bli brukt til å støtte opptil 12 demonstrasjonsprosjekter og prosjekter for karbonfangst og lagring som viser innovativ teknologi for fornybar energi. En rekke vilkår er knyttet til denne finansieringsmekanismen. Se svar på spørsmål 30 nedenfor. Muligheten for å utvide små forbrenningsanlegg dersom de er underlagt tilsvarende tiltak, er utvidet til å dekke alle små installasjoner uavhengig av aktivitet, utslippstærskelen er økt fra 10 000 til 25 000 tonn CO 2 per år, og kapasitetstærskelen som forbrenningsanlegg må oppfylle i tillegg har blitt økt fra 25MW til 35MW. Med disse økte terskelene vil andelen dekket utslipp som potensielt kan utelukkes fra utslippshandelssystemet bli betydelig, og derfor er det lagt til en bestemmelse for å muliggjøre en tilsvarende reduksjon av EU-brutto på kvoter. Vil det fortsatt være nasjonale tildelingsplaner? Nei. I sine NAPer for første (2005-2007) og andre (2008-2012) handelsperioder bestemte medlemslandene den totale mengden kvoter som skal utstedes, og hvordan disse vil bli tildelt de berørte installasjonene. Denne tilnærmingen har gitt betydelige forskjeller i tildelingsregler, noe som skaper incitament for hver medlemsstat til å favorisere sin egen industri, og har ført til stor kompleksitet. Fra tredje handelsperiode vil det bli en EU-wide cap og kvoter vil bli allokert på grunnlag av harmoniserte regler. Nasjonale tildelingsplaner vil derfor ikke være nødvendig lenger. Hvordan skal utslippstakten i fase 3 fastsettes Reglene for beregning av EU-dekning er som følger: Fra 2013 vil det totale antall kvoter reduseres årlig på lineær måte. Utgangspunktet for denne linjen er gjennomsnittlig total mengde kvoter (fase 2 cap) som skal utstedes av medlemsstatene for perioden 2008-12, justert for å gjenspeile utvidet omfang av systemet fra 2013, samt eventuelle små installasjoner som medlem Stater har valgt å utelukke. Den lineære faktoren som årlig beløp skal redusere til, er 1,74 i forhold til fase 2-cap. Utgangspunktet for å bestemme den lineære faktoren på 1,74 er den 20 samlede reduksjonen av klimagasser sammenlignet med 1990, noe som tilsvarer en 14 reduksjon i forhold til 2005. Det er imidlertid nødvendig med en større reduksjon av EU ETS fordi det er billigere å redusere utslipp i ETS-sektorene. Divisjonen som minimerer den totale reduksjonskostnaden, er: 21 reduksjoner i utslippene av utslipp fra EUs utslippssektor i forhold til 2005 i 2020, en reduksjon på rundt 10 sammenlignet med 2005 for sektorer som ikke er dekket av EUs ETS. Den 21 reduksjonen i 2020 resulterer i en ETS-kapasitet i 2020 på maksimalt 1720 millioner kvoter og innebærer en gjennomsnittlig fase 3-kapasitet (2013-2020) på rundt 1846 millioner kvoter og en reduksjon på 11 sammenlignet med fase 2-cap. Alle angitte absolutte tall svarer til dekningene ved begynnelsen av den andre handelsperioden og tar derfor ikke hensyn til luftfart som vil bli lagt til i 2012 og andre sektorer som vil bli lagt til i fase 3. De endelige tallene for de årlige utslippskapsene i fase 3 vil bli fastslått og publisert av Kommisjonen innen 30. september 2010. Hvordan vil utslippstakten utover fase 3 bestemmes Den lineære faktor på 1,74 som ble brukt til å bestemme fase 3-cap vil fortsette å gjelde utover slutten av handelsperioden i 2020 og vil bestemme hetten for fjerde handelsperiode (2021 til 2028) og utover. Det kan bli revidert senest innen 2025. Faktisk vil betydelige utslippsreduksjoner på 60-80 sammenlignet med 1990 være nødvendig innen 2050 for å nå det strategiske målet om å begrense den globale gjennomsnittstemperaturøkningen til ikke mer enn 2C over preindustrielle nivåer. En EU-generell utslippsbon på utslippskvoter vil bli bestemt for hvert enkelt år. Vil dette redusere fleksibiliteten for de berørte installasjonene Nei, fleksibilitet for installasjoner vil ikke bli redusert i det hele tatt. I løpet av et år må kvotene som skal auksjoneres og distribueres, utstedes av de kompetente myndigheter innen 28. februar. Den siste datoen for operatørene å overgi kvoter er 30. april året etter året hvor utslippene fant sted. Så operatørene mottar kvoter for inneværende år før de må overgi kvoter for å dekke utslippene sine for året før. Tillatelser forblir gyldige i hele handelsperioden, og eventuelle overskuddstillatelser kan nå bankes for bruk i etterfølgende handelsperioder. I dette henseende vil ingenting skifte seg. Systemet vil forbli basert på handelsperioder, men den tredje handelsperioden vil vare åtte år, fra 2013 til 2020, i motsetning til fem år for andre fase fra 2008 til 2012. For den andre handelsperioden bestemte medlemsstatene generelt å tildele lik totale mengder kvoter for hvert år. Den lineære reduksjonen hvert år fra 2013 vil korrespondere bedre med forventede utslippstendenser over perioden. Hva er de foreløpige årlige ETS-kapittallene for perioden 2013 til 2020 De foreløpige årlige kapitalstallene er som følger: Disse tallene er basert på omfanget av ETS som gjelder i fase 2 (2008-2012), og kommisjonens vedtak om Nasjonale tildelingsplaner for fase 2, som utgjør 2083 millioner tonn. Disse tallene vil bli justert av flere grunner. For det første vil det bli justert for å ta hensyn til utvidelsene av omfanget i fase 2, forutsatt at medlemsstatene underbygger og verifiserer utslippene deres fra disse utvidelsene. For det andre vil det bli justert med hensyn til ytterligere utvidelser av ETSs omfang i den tredje handelsperioden. For det tredje fører ethvert valg av små installasjoner til en tilsvarende reduksjon av lokket. For det fjerde tar ikke tallene hensyn til inkludering av luftfart og heller ikke utslipp fra Norge, Island og Liechtenstein. Vil godtgjørelser fortsatt bli tildelt gratis Ja. Industrielle installasjoner vil motta overgangsfri tildeling. Og i de medlemsstatene som er kvalifisert for den valgfrie unntaket, kan kraftverk, hvis medlemsstaten så bestemmer, også motta gratis kvoter. Det anslås at minst halvparten av de tilgjengelige kvotene fra 2013 vil bli auksjonert. Mens det store flertallet av kvoter har blitt tildelt gratis til installasjoner i første og andre handelsperioder, foreslo Kommisjonen at auksjonering av kvoter skulle bli grunnprinsippet for tildeling. Dette skyldes at auksjonering best sikrer effektiviteten, gjennomsiktigheten og enkelheten i systemet, og skaper størst incitament til investeringer i lavkoolsøkonomi. Den passer best til forurenser betalerprinsippet og unngår å gi vanvittig fortjeneste til enkelte sektorer som har passert den teoretiske kostnaden for kvoter til sine kunder til tross for at de mottas gratis. Hvordan vil godtgjørelser bli utlevert gratis Den 31. desember 2010 vil Kommisjonen vedta EU-brede regler som vil bli utarbeidet under en komitéprosedyre (komitologi). Disse reglene vil fullt ut harmonisere tildelingene og dermed vil alle firmaer i hele EU med samme eller lignende aktiviteter bli underlagt de samme regler. Reglene vil så langt som mulig sikre at tildelingen fremmer karbon-effektive teknologier. De vedtatte reglene gir at i så stor grad som mulig skal tildelingene baseres på såkalte benchmarks, f. eks. en rekke kvoter per kvantitet av historisk produksjon. Slike regler belønner operatører som har tatt tidlig tiltak for å redusere klimagasser, bedre reflekterer forurenser betalerprinsippet og gir sterkere insentiver for å redusere utslipp, da tildelinger ikke lenger vil være avhengige av historiske utslipp. Alle tildelinger skal fastsettes før begynnelsen av den tredje handelsperioden, og ingen etterfølgende justeringer vil bli tillatt. Hvilke installasjoner vil motta gratis tildelinger og hvilke vil ikke? Hvordan vil negative virkninger på konkurranseevnen unngås Når man tar hensyn til deres evne til å overføre økte kostnader for utslippsutgifter, er full auksjonering regelen fra 2013 og fremover for elektrisitetsgeneratorer. Medlemsstater som oppfyller visse forhold knyttet til sammenkobling eller andel av fossile brensler i kraftproduksjon og BNP per innbygger i forhold til gjennomsnittet i EU-27, har imidlertid muligheten til midlertidig å avvike fra denne regelen med hensyn til eksisterende kraftverk. Auksjonsfrekvensen i 2013 skal være minst 30 i forhold til utslipp i den første perioden og må øke gradvis til 100 senest 2020. Hvis opsjonen blir brukt, må medlemsstaten forplikte seg til å investere i forbedring og oppgradering av infrastrukturen, i ren teknologi og i diversifisering av deres energimiks og forsyningskilder for et beløp i den utstrekning det er mulig, lik markedsverdien av den gratis tildelingen. I andre sektorer vil bevilgninger gratis avvikles gradvis fra 2013, med medlemslandene enige om å starte ved 20 auksjonering i 2013, og øke til 70 auksjonering i 2020 med sikte på å oppnå 100 i 2027. Imidlertid vil det bli unntatt installasjoner i sektorer som er funnet å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje. Denne risikoen kan oppstå hvis EU ETS økte produksjonskostnadene så mye at selskapene besluttet å flytte produksjonen til områder utenfor EU som ikke er underlagt sammenlignbare utslippskrav. Kommisjonen vil avgjøre de berørte sektorer innen 31. desember 2009. For å gjøre dette vil Kommisjonen blant annet vurdere om de direkte og indirekte tilleggskostnadene for produksjon som følge av gjennomføringen av ETS-direktivet som en andel av bruttoverdet overstiger 5, og om totalverdien av sin eksport og import divideres med totalverdien av omsetning og import overstiger 10. Dersom resultatet for en av disse kriteriene overstiger 30, vil sektoren også anses å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje. Anlegg i disse sektorer vil motta 100 av sin andel i den årlige reduserte totalkvoten kvoter gratis. Andelen utslipp av disse industriene er bestemt i forhold til totale utslipp av utslipp fra ETS i 2005 til 2007. CO 2 - kostnader overført i elektrisitetsprisene kan også utsette visse installasjoner for å risikere karbonlekkasje. For å unngå slik risiko kan medlemslandene gi kompensasjon med hensyn til slike kostnader. I mangel av en internasjonal avtale om klimaendringer har Kommisjonen forpliktet seg til å endre Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte til miljøvern i denne forbindelse. I henhold til en internasjonal avtale som sikrer at konkurrenter i andre deler av verden bærer en sammenlignbar kostnad, kan risikoen for karbonlekkasje være ubetydelig. Derfor vil Kommisjonen innen 30. juni 2010 gjennomføre en grundig vurdering av situasjonen for den energiintensive industrien og risikoen for karbonlekkasje i lys av utfallet av de internasjonale forhandlinger og også ta hensyn til alle bindende sektorer avtaler som kan ha blitt inngått. Rapporten vil bli ledsaget av eventuelle forslag som anses hensiktsmessige. Disse kan potensielt omfatte å opprettholde eller justere andelen av kvoter som mottas gratis til industrianlegg som er spesielt utsatt for global konkurranse eller inklusiv importører av de aktuelle produktene i ETS. Hvem skal organisere auksjonene og hvordan vil de bli gjennomført? Medlemsstatene vil være ansvarlige for at utslippene gitt til dem blir auksjonert. Hver medlemsstat må avgjøre om den ønsker å utvikle sin egen auksjoneringsinfrastruktur og plattform, eller om den vil samarbeide med andre medlemsstater for å utvikle regionale eller EU-brede løsninger. Fordelingen av auksjoneringsrettighetene til medlemsstatene er i stor grad basert på utslipp i fase 1 i EU ETS, men en del av rettighetene vil bli omfordelt fra rikere medlemsstater til fattigere for å ta hensyn til lavere BNP per hode og høyere utsikter for vekst og utslipp blant sistnevnte. Det er fortsatt slik at 10 av rettighetene til auksjonstillatelser vil bli omfordelt fra medlemsstater med høy inntekt per innbygger til de med lav inntekt per innbygger for å styrke den økonomiske kapasiteten til sistnevnte til å investere i klimavenlige teknologier. En bestemmelse er imidlertid lagt til for en annen omfordelingsmekanisme på 2 for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i klimagassutslipp sammenlignet med referanseperioden fastsatt i Kyoto-protokollen. Ni medlemsstater har nytte av denne bestemmelsen. Enhver auksjonering må respektere regler for det indre marked og må derfor være åpen for enhver potensiell kjøper på ikke-diskriminerende vilkår. Ved 30. juni 2010 vil Kommisjonen vedta en forordning (gjennom komitologiprosedyren) som vil gi de nødvendige regler og betingelser for å sikre effektive, samordnede auksjoner uten å forstyrre kvotemarkedet. Hvor mange kvoter vil hver medlemsstats auksjon og hvordan fastsettes dette beløpet Alle kvoter som ikke er tildelt gratis, vil bli auksjonert. I alt 88 av kvoter som skal auksjoneres av hver medlemsstat, fordeles på grunnlag av medlemsstatens andel av historiske utslipp under EU ETS. For solidaritets - og vekstformål fordeles 12 av den totale mengden på en måte som tar hensyn til BNP per innbygger og resultatene i Kyoto-protokollen. Hvilke sektorer og gasser dekkes fra 2013 ETS dekker installasjoner som utfører spesifiserte aktiviteter. Siden starten har den dekket, over visse kapasitetsgrenser, kraftverk og andre forbrenningsanlegg, oljeraffinaderier, kokosovner, jern - og stålverk og fabrikker som lager sement, glass, kalk, murstein, keramikk, papirmasse, papir og brett. For drivhusgasser dekker det for tiden bare karbondioksidutslipp, med unntak av Nederland, som har valgt utslipp fra nitrogenoksid. Fra 2013 vil omfanget av ETS bli utvidet til også å omfatte andre sektorer og klimagasser. CO 2 - utslipp fra petrokjemikalier, ammoniakk og aluminium vil bli inkludert, og vil N2O-utslipp fra produksjon av salpetersyre, adipinsyre og glyokalsyre og perfluorkarboner fra aluminiumsektoren. Fangst, transport og geologisk lagring av alle klimagassutslipp vil også bli dekket. Disse sektorer vil motta kvoter gratis i henhold til EU-brede regler, på samme måte som andre industrisektorer som allerede er dekket. Fra og med 2012 vil luftfart også bli inkludert i EUs ETS. Blir små installasjoner utelukket fra omfanget Et stort antall installasjoner som utsender relativt lave mengder CO 2, er for øyeblikket dekket av ETS, og det har vært opptatt bekymringer over kostnadseffektiviteten ved inkluderingen. Fra 2013 får medlemslandene å fjerne disse installasjonene fra ETS under visse forhold. De berørte installasjonene er de som rapporterte utslipp var lavere enn 25 000 tonn CO 2 - ekvivalenter i hvert av de tre årene som ligger før søknadsåret. For forbrenningsinstallasjoner gjelder en ekstra kapasitetsgrense på 35 MW. I tillegg får medlemslandene mulighet til å ekskludere installasjoner som drives av sykehus. Installasjonene kan bare utelukkes fra ETS hvis de vil bli dekket av tiltak som vil gi et tilsvarende bidrag til utslippsreduksjoner. Hvor mange utslippskreditter fra tredjelande vil bli tillatt For den andre handelsperioden tillot medlemmene sine operatører å bruke betydelige mengder kreditter generert av utslippsreddende prosjekter i tredjelande for å dekke deler av utslippene på samme måte som de bruker ETS kvoter. The revised Directive extends the rights to use these credits for the third trading period and allows a limited additional quantity to be used in such a way that the overall use of credits is limited to 50 of the EU-wide reductions over the period 2008-2020. For existing installations, and excluding new sectors within the scope, this will represent a total level of access of approximately 1.6 billion credits over the period 2008-2020. In practice, this means that existing operators will be able to use credits up to a minimum of 11 of their allocation during the period 2008-2012, while a top-up is foreseen for operators with the lowest sum of free allocation and allowed use of credits in the 2008-2012 period. New sectors and new entrants in the third trading period will have a guaranteed minimum access of 4.5 of their verified emissions during the period 2013-2020. For the aviation sector, the minimum access will be 1.5. The precise percentages will be determined through comitology. These projects must be officially recognised under the Kyoto Protocols Joint Implementation (JI) mechanism (covering projects carried out in countries with an emissions reduction target under the Protocol) or Clean Development Mechanism (CDM) (for projects undertaken in developing countries). Credits from JI projects are known as Emission Reduction Units (ERUs) while those from CDM projects are called Certified Emission Reductions (CERs). On the quality side only credits from project types eligible for use in the EU trading scheme during the period 2008-2012 will be accepted in the period 2013-2020. Furthermore, from 1 January 2013 measures may be applied to restrict the use of specific credits from project types. Such a quality control mechanism is needed to assure the environmental and economic integrity of future project types. To create greater flexibility, and in the absence of an international agreement being concluded by 31 December 2009, credits could be used in accordance with agreements concluded with third countries. The use of these credits should however not increase the overall number beyond 50 of the required reductions. Such agreements would not be required for new projects that started from 2013 onwards in Least Developed Countries. Based on a stricter emissions reduction in the context of a satisfactory international agreement . additional access to credits could be allowed, as well as the use of additional types of project credits or other mechanisms created under the international agreement. However, once an international agreement has been reached, from January 2013 onwards only credits from projects in third countries that have ratified the agreement or from additional types of project approved by the Commission will be eligible for use in the Community scheme. Will it be possible to use credits from carbon sinks like forests No. Before making its proposal, the Commission analysed the possibility of allowing credits from certain types of land use, land-use change and forestry (LULUCF) projects which absorb carbon from the atmosphere. It concluded that doing so could undermine the environmental integrity of the EU ETS, for the following reasons: LULUCF projects cannot physically deliver permanent emissions reductions. Insufficient solutions have been developed to deal with the uncertainties, non-permanence of carbon storage and potential emissions leakage problems arising from such projects. The temporary and reversible nature of such activities would pose considerable risks in a company-based trading system and impose great liability risks on Member States. The inclusion of LULUCF projects in the ETS would require a quality of monitoring and reporting comparable to the monitoring and reporting of emissions from installations currently covered by the system. This is not available at present and is likely to incur costs which would substantially reduce the attractiveness of including such projects. The simplicity, transparency and predictability of the ETS would be considerably reduced. Moreover, the sheer quantity of potential credits entering the system could undermine the functioning of the carbon market unless their role were limited, in which case their potential benefits would become marginal. The Commission, the Council and the European Parliament believe that global deforestation can be better addressed through other instruments. For example, using part of the proceeds from auctioning allowances in the EU ETS could generate additional means to invest in LULUCF activities both inside and outside the EU, and may provide a model for future expansion. In this respect the Commission has proposed to set up the Global Forest Carbon Mechanism that would be a performance-based system for financing reductions in deforestation levels in developing countries. Besides those already mentioned, are there other credits that could be used in the revised ETS Yes. Projects in EU Member States which reduce greenhouse gas emissions not covered by the ETS could issue credits. These Community projects would need to be managed according to common EU provisions set up by the Commission in order to be tradable throughout the system. Such provisions would be adopted only for projects that cannot be realised through inclusion in the ETS. The provisions will seek to ensure that credits from Community projects do not result in double-counting of emission reductions nor impede other policy measures to reduce emissions not covered by the ETS, and that they are based on simple, easily administered rules. Are there measures in place to ensure that the price of allowances wont fall sharply during the third trading period A stable and predictable regulatory framework is vital for market stability. The revised Directive makes the regulatory framework as predictable as possible in order to boost stability and rule out policy-induced volatility. Important elements in this respect are the determination of the cap on emissions in the Directive well in advance of the start of the trading period, a linear reduction factor for the cap on emissions which continues to apply also beyond 2020 and the extension of the trading period from 5 to 8 years. The sharp fall in the allowance price during the first trading period was due to over-allocation of allowances which could not be banked for use in the second trading period. For the second and subsequent trading periods, Member States are obliged to allow the banking of allowances from one period to the next and therefore the end of one trading period is not expected to have any impact on the price. A new provision will apply as of 2013 in case of excessive price fluctuations in the allowance market. If, for more than six consecutive months, the allowance price is more than three times the average price of allowances during the two preceding years on the European market, the Commission will convene a meeting with Member States. If it is found that the price evolution does not correspond to market fundamentals, the Commission may either allow Member States to bring forward the auctioning of a part of the quantity to be auctioned, or allow them to auction up to 25 of the remaining allowances in the new entrant reserve. The price of allowances is determined by supply and demand and reflects fundamental factors like economic growth, fuel prices, rainfall and wind (availability of renewable energy) and temperature (demand for heating and cooling) etc. A degree of uncertainty is inevitable for such factors. The markets, however, allow participants to hedge the risks that may result from changes in allowances prices. Are there any provisions for linking the EU ETS to other emissions trading systems Yes. One of the key means to reduce emissions more cost-effectively is to enhance and further develop the global carbon market. The Commission sees the EU ETS as an important building block for the development of a global network of emission trading systems. Linking other national or regional cap-and-trade emissions trading systems to the EU ETS can create a bigger market, potentially lowering the aggregate cost of reducing greenhouse gas emissions. The increased liquidity and reduced price volatility that this would entail would improve the functioning of markets for emission allowances. This may lead to a global network of trading systems in which participants, including legal entities, can buy emission allowances to fulfil their respective reduction commitments. The EU is keen to work with the new US Administration to build a transatlantic and indeed global carbon market to act as the motor of a concerted international push to combat climate change. While the original Directive allows for linking the EU ETS with other industrialised countries that have ratified the Kyoto Protocol, the new rules allow for linking with any country or administrative entity (such as a state or group of states under a federal system) which has established a compatible mandatory cap-and-trade system whose design elements would not undermine the environmental integrity of the EU ETS. Where such systems cap absolute emissions, there would be mutual recognition of allowances issued by them and the EU ETS. What is a Community registry and how does it work Registries are standardised electronic databases ensuring the accurate accounting of the issuance, holding, transfer and cancellation of emission allowances. As a signatory to the Kyoto Protocol in its own right, the Community is also obliged to maintain a registry. This is the Community Registry, which is distinct from the registries of Member States. Allowances issued from 1 January 2013 onwards will be held in the Community registry instead of in national registries. Will there be any changes to monitoring, reporting and verification requirements The Commission will adopt a new Regulation (through the comitology procedure) by 31 December 2011 governing the monitoring and reporting of emissions from the activities listed in Annex I of the Directive. A separate Regulation on the verification of emission reports and the accreditation of verifiers should specify conditions for accreditation, mutual recognition and cancellation of accreditation for verifiers, and for supervision and peer review as appropriate. What provision will be made for new entrants into the market Five percent of the total quantity of allowances will be put into a reserve for new installations or airlines that enter the system after 2013 (new entrants). The allocations from this reserve should mirror the allocations to corresponding existing installations. A part of the new entrant reserve, amounting to 300 million allowances, will be made available to support the investments in up to 12 demonstration projects using the carbon capture and storage technology and demonstration projects using innovative renewable energy technologies. There should be a fair geographical distribution of the projects. In principle, any allowances remaining in the reserve shall be distributed to Member States for auctioning. The distribution key shall take into account the level to which installations in Member States have benefited from this reserve. What has been agreed with respect to the financing of the 12 carbon capture and storage demonstration projects requested by a previous European Council The European Parliaments Environment Committee tabled an amendment to the EU ETS Directive requiring allowances in the new entrant reserve to be set aside in order to co-finance up to 12 demonstration projects as requested by the European Council in spring 2007. This amendment has later been extended to include also innovative renewable energy technologies that are not commercially viable yet. Projects shall be selected on the basis of objective and transparent criteria that include requirements for knowledge sharing. Support shall be given from the proceeds of these allowances via Member States and shall be complementary to substantial co-financing by the operator of the installation. No project shall receive support via this mechanism that exceeds 15 of the total number of allowances (i. e. 45 million allowances) available for this purpose. The Member State may choose to co-finance the project as well, but will in any case transfer the market value of the attributed allowances to the operator, who will not receive any allowances. A total of 300 million allowances will therefore be set aside until 2015 for this purpose. What is the role of an international agreement and its potential impact on EU ETS When an international agreement is reached, the Commission shall submit a report to the European Parliament and the Council assessing the nature of the measures agreed upon in the international agreement and their implications, in particular with respect to the risk of carbon leakage. On the basis of this report, the Commission shall then adopt a legislative proposal amending the present Directive as appropriate. For the effects on the use of credits from Joint Implementation and Clean Development Mechanism projects, please see the reply to question 20. What are the next steps Member States have to bring into force the legal instruments necessary to comply with certain provisions of the revised Directive by 31 December 2009. This concerns the collection of duly substantiated and verified emissions data from installations that will only be covered by the EU ETS as from 2013, and the national lists of installations and the allocation to each one. For the remaining provisions, the national laws, regulations and administrative provisions only have to be ready by 31 December 2012. The Commission has already started the work on implementation. For example, the collection and analysis of data for use in relation to carbon leakage is ongoing (list of sectors due end 2009). Work is also ongoing to prepare the Regulation on timing, administration and other aspects of auctioning (due by June 2010), the harmonised allocation rules (due end 2010) and the two Regulations on monitoring and reporting of emissions and verification of emissions and accreditation of verifiers (due end 2011).WORLD TRADE ORGANIZATION UNDERSTANDING THE WTO: BASICS Principles of the trading system The WTO agreements are lengthy and complex because they are legal texts covering a wide range of activities. De håndterer: landbruk, tekstiler og klær, bank, telekommunikasjon, offentlige innkjøp, industristandarder og produktsikkerhet, matavstandsregler, immaterielle rettigheter og mye mer. Men en rekke enkle, grunnleggende prinsipper går gjennom alle disse dokumentene. Disse prinsippene er grunnlaget for det multilaterale handelssystemet. En nærmere titt på disse prinsippene: Klikk på for å åpne et element. Et tre for navigeringsnavigasjon åpnes her hvis du aktiverer JavaScript i nettleseren din. 1. Mestbegunstigede nasjoner (MFN): Behandle andre mennesker likt Under WTO-avtalene kan land ikke normalt diskriminere mellom handelspartnerne. Gi noen en spesiell tjeneste (for eksempel en lavere tollsats for et av produktene sine), og du må gjøre det samme for alle andre WTO-medlemmer. Dette prinsippet er kjent som mestbegunstigelsesnasjon (MFN) behandling (se boks). Det er så viktig at det er den første artikkelen i GATT (General Agreement on Tariffs and Trade). som styrer varehandel. MFN er også en prioritet i den generelle avtalen om handel med tjenester (GATS) (artikkel 2) og avtalen om handelsrelaterte aspekter av immaterielle rettigheter (TRIPS) (artikkel 4), men i hver avtale håndteres prinsippet litt annerledes . Sammen de tre avtalene dekker alle tre hovedområdene for handel som håndteres av WTO. Noen unntak er tillatt. For eksempel kan landene opprette en frihandelsavtale som bare gjelder varer som handles innenfor gruppen, som diskriminerer varer fra utsiden. Eller de kan gi utviklingslandene spesiell tilgang til sine markeder. Eller et land kan øke barrierer mot produkter som anses å bli handlet urettferdig fra bestemte land. Og i tjenester, er land tillatt, i begrensede tilfeller, å diskriminere. Men avtalene tillater bare disse unntakene under strenge forhold. Generelt betyr MFN at hver gang et land senker en handelsbarriere eller åpner et marked, må det gjøre det for de samme varene eller tjenestene fra alle handelspartnerene, enten rike eller fattige, svake eller sterke. 2. Nasjonal behandling: Behandle utlendinger og lokalbefolkningen likt Importerte og lokalt produserte varer bør behandles likt minst etter at utenlandsk varene har kommet inn på markedet. Det samme bør gjelde for utenlandske og innenlandske tjenester, og til utenlandske og lokale varemerker, opphavsrett og patenter. Dette prinsippet om nasjonal behandling (som gir andre samme behandling som egne statsborgere) finnes også i alle de tre viktigste WTO-avtalene (GATT artikkel 3, artikkel 17 i GATS og TRIPs artikkel 3), selv om prinsippet igjen håndteres litt annerledes i hver av disse. Nasjonal behandling gjelder bare når et produkt, en tjeneste eller et produkt av immateriell rettighet har kommet inn på markedet. Derfor er toll på import ikke et brudd på nasjonal behandling selv om lokalt produserte produkter ikke belastes en tilsvarende skatt. Frie handel: gradvis gjennom forhandlinger tilbake til toppen Lavere handelsbarrierer er en av de mest åpenbare måtene å oppmuntre til handel. De berørte barrierer omfatter toll (eller tariffer) og tiltak som importforbud eller kvoter som selektivt begrenser mengder. Fra tid til annen er det også blitt diskutert andre problemer som byråkrati og valutapolitikk. Siden etableringen av GATT i 1947-48 har det vært åtte runder av handelsforhandlinger. En niende runde, under Doha Development Agenda, er nå på vei. I begynnelsen fokuserte de på å senke tariffer (toll) på importerte varer. Som et resultat av forhandlingene hadde industrilandene i midten av 1990-tallet gått ned til mindre enn 4 år. Takket være 1980-årene hadde forhandlingene utvidet til å dekke ikke-tariffbarrierer på varer og til de nye områdene slik som tjenester og immaterielle rettigheter. Åpning av markeder kan være gunstig, men det krever også justering. WTO-avtalene tillater land å innføre endringer gradvis, gjennom progressiv liberalisering. Utviklingsland blir vanligvis gitt lengre tid for å oppfylle sine forpliktelser. Forutsigbarhet: Gjennom binding og gjennomsiktighet tilbake til toppen Noen ganger kan det være like viktig å redusere en handelsbarriere som å redusere en, fordi løftet gir bedrifter et tydeligere bilde av deres fremtidige muligheter. Med stabilitet og forutsigbarhet oppfordres det til investeringer, jobber skapes og forbrukere kan fullt ut nyte fordelene av konkurransevalg og lavere priser. Det multilaterale handelssystemet er et forsøk av regjeringer for å gjøre forretningsmiljøet stabilt og forutsigbart. Uruguay-runden økte bindinger Andel av takster bundet før og etter 1986-94 samtalene (Dette er takstlinjer, så prosentandeler er ikke veid etter handelsvolum eller verdi) I WTO, når landene er enige om å åpne sine markeder for varer eller tjenester , binder de sine forpliktelser. For varer utgjør disse bindingene tak i tolltariffer. Noen ganger beskatter land import til priser som er lavere enn de bundne prisene. Ofte er dette tilfellet i utviklingsland. I utviklede land pleier rentenivået og de bundne prisene å være de samme. Et land kan endre sine bindinger, men først etter å ha forhandlet med sine handelspartnere, noe som kan bety at de kompenserer dem for tap av handel. En av prestasjonene i Uruguay-rundens multilaterale handelsforedrag var å øke mengden handel under bindende forpliktelser (se tabell). I landbruket har 100 av produktene nå bundet takst. Resultatet av alt dette: En vesentlig høyere grad av markeds sikkerhet for handelsmenn og investorer. Systemet forsøker også å forbedre forutsigbarheten og stabiliteten på andre måter. Én måte er å motvirke bruken av kvoter og andre tiltak som brukes til å sette grenser for importmengder som administrerer kvoter, kan føre til mer rødt tap og anklager om urettferdig spill. Et annet er å gjøre landets handelsregler så klare og offentlige (gjennomsiktige) som mulig. Mange WTO-avtaler krever at regjeringer offentliggjør sine retningslinjer og praksis offentlig i landet eller ved å varsle WTO. Den regelmessige overvåking av nasjonal handelspolitikk gjennom handelspolitikkens gjennomgangsmekanisme gir et ytterligere middel til å oppmuntre til åpenhet både internt og på multilateralt nivå. WTO er noen ganger beskrevet som en frihandelsinstitusjon, men det er ikke helt nøyaktig. Systemet tillater takster og, under begrensede omstendigheter, andre former for beskyttelse. Mer presist er det et system med regler dedikert til åpen, rettferdig og uforstyrret konkurranse. Reglene om ikke-diskriminering MFN og nasjonal behandling er utformet for å sikre rettferdige handelsforhold. Også de er på dumping (eksporterer til under pris for å få markedsandel) og subsidier. Problemene er komplekse, og reglene prøver å etablere det som er rettferdig eller urettferdig, og hvordan regjeringer kan reagere, særlig ved å lade tilleggsavgifter beregnet for å kompensere for skader forårsaket av urettferdig handel. Mange av de andre WTO-avtalene tar sikte på å støtte rettferdig konkurranse: i landbruk, intellektuell eiendom, tjenester, for eksempel. Avtalen om offentlige anskaffelser (en plurilateral avtale fordi den er signert av bare noen få WTO-medlemmer) utvider konkurransebestemmelser til kjøp av tusenvis av regjeringsorganer i mange land. Og så videre. Oppmuntre til utvikling og økonomisk reform tilbake til topp WTO-systemet bidrar til utvikling. På den annen side trenger utviklingsland fleksibilitet i tiden de tar for å gjennomføre systemavtalen. Og avtalene selv arver de tidligere bestemmelsene i GATT som tillater spesialhjelp og handelsvilkår for utviklingsland. Over tre fjerdedeler av WTO-medlemmer er utviklingsland og land i overgang til markedsøkonomier. I løpet av syv og et halvt år av Uruguay-runden har over 60 av disse landene implementert handelsliberaliseringsprogrammer autonomt. Samtidig var utviklingsland og overgangsøkonomier mye mer aktive og innflytelsesrike i Uruguay-rundens forhandlinger enn i noen forrige runde, og de er enda mer i den nåværende utviklingsagenda for Doha. Ved utgangen av Uruguay-runden var utviklingsland forberedt på å ta på seg de fleste forpliktelsene som er påkrevd av utviklede land. Men avtalene ga dem overgangsperioder for å tilpasse seg de mer ukjente og kanskje vanskelige WTO-bestemmelsene, særlig for de fattigste, minst utviklede landene. En ministerbeslutning vedtatt i slutten av runden sier at avanserte land bør påskynde å gjennomføre markedsadgangsforpliktelser på varer som eksporteres av minst utviklede land, og det søker økt teknisk bistand til dem. Mer nylig har utviklede land begynt å tillate tollfri og kvotefri import for nesten alle produkter fra minst utviklede land. I alt går WTO og dets medlemmer fortsatt gjennom en læringsprosess. Den nåværende utviklingsagendan i Doha inneholder utviklingslandes bekymringer om vanskelighetene de står overfor i gjennomføringen av Uruguay-rundens avtaler. Handelssystemet skal være. uten diskriminering skal et land ikke diskriminere mellom handelspartnerne (gi dem like mestbegunstiget nasjon eller MFN-status), og det bør ikke diskriminere mellom egne og utenlandske produkter, tjenester eller statsborgere (gir dem nasjonal behandling) friere barrierer som kommer ned gjennom Forhandlingsforutsigbare utenlandske selskaper, investorer og regjeringer bør være sikre på at handelsbarrierer (inkludert takster og ikke-tariffelle barrierer) ikke bør heves vilkårlig takstpriser og markedsåpningsforpliktelser er bundet i WTO mer konkurransedyktig motvirker urettferdig praksis som eksportsubsidier og Dumpingprodukter til under kostnad for å få markedsandel mer gunstig for mindre utviklede land, noe som gir dem mer tid til å justere, større fleksibilitet og spesielle rettigheter. Dette høres ut som en motsetning. Det foreslår spesiell behandling, men i WTO betyr det faktisk at diskriminering behandler nesten alle like mye. Dette er hva som skjer. Hvert medlem behandler alle de andre medlemmene likt som mestbegunstigede handelspartnere. Hvis et land forbedrer fordelene det gir til en handelspartner, må den gi de samme beste behandlingen til alle de andre WTO-medlemmene, slik at de alle forblir mestbegunstigede. Status for mestbegunstigede nasjoner (MFN) betyr ikke alltid likebehandling. De første bilaterale MFN-traktatene opprettet eksklusive klubber blant landets mest favoriserte handelspartnere. Under GATT og nå WTO er MFN-klubben ikke lenger eksklusiv. MFN-prinsippet sikrer at hvert land behandler sine over140 medmennesker likt. But there are some exceptions. Questions and answers on the proposal to revise the EU emissions trading system (EU ETS) Brussels, 15 July 2015 See also: Press release. Transforming Europes energy system - Commissions energy summer package leads the way (15 July 2015) 1. Why has the Commission proposed today a revision of EU ETS The European Commission has presented a legislative proposal to revise the EU Emissions Trading System (ETS) in line with the 2030 climate and energy policy framework agreed by the EU leaders in October 2014. The proposal is an integral part of the work on achieving a resilient Energy Union with a forward-looking climate policy a top political priority of the Juncker Commission, launched in February 2015. This is the first step in delivering on the EUs target to reduce greenhouse gas emissions by at least 40 domestically by 2030 as part of its contribution to the new global climate deal due to be adopted in Paris this December. This proposal sends a strong message to the international community at a critical moment when other major players such as G7 and China have also shown their firm determination. The EU ETS is the largest carbon market in the world. Todays proposal aims to ensure that the EU ETS the cornerstone of EU climate policy remains the most efficient way to cut emissions in the decade to come. It can thereby build on the experiences by companies and public authorities from the first decade of its implementation. The EU ETS should continue to inspire other international partners, such as China, to use carbon pricing as a cost-effective driver for a gradual but sustainable decarbonisation of their economies for the benefit of future generations. Ambitious climate action creates businesses opportunities and opens up new markets for low-carbon technologies. Todays proposal confirms that climate action and competitiveness go hand in hand. The revised EU ETS will provide stronger incentives for innovation and continue to ensure that European industries remain competitive on international markets. Additional funds from the EU ETS are provided for low-carbon innovation for the first time also for energy-intensive industry and for the modernisation of the energy systems in lower-income Member States. This will further stimulate the uptake of renewables and other low-carbon and energy-efficient technologies which are, alongside decarbonisation, further key objectives of the Energy Union. Finally, a revised EU ETS based on the recently agreed Market Stability Reserve will reinforce the functioning of the internal energy market and provide better long-term price signals for investments. Todays EU ETS proposal will therefore contribute to a better functioning European wide electricity market which is the best means to ensure that electricity can be delivered to private consumers and industries in the most cost-efficient way. 2. How will the revision benefit EU citizens, industry and Member States The proposed revision delivers multiple environmental and economic benefits. It will help tackle climate change by increasing the pace of EU efforts to cut greenhouse gas emissions. Cutting emissions also reduces air pollution, to the benefit of citizens health. Moreover, it makes Europe less dependent on imported fossil fuels. This proposal advocates for a stronger, better functioning EU ETS that helps putting the EU on track towards a low-carbon economy. It brings significant opportunities for business and industry to develop and profit from new technologies and markets, supports innovation and helps create new opportunities for jobs and growth. The proposal also supports the low-carbon transition by providing more funds to address investment needs in lower-income Member States. At the same time, the Commission recognises that there may be risks for some businesses exposed to international competition, as long as no comparable climate efforts are undertaken in other major economies. Thats why the proposal also includes safeguards for the international competitiveness of EU energy intensive industries. Important focus is given to reducing administrative burdens. Under the proposal, Member States will continue to be able to exclude small emitters from the EU ETS, including small and medium-sized enterprises with low emissions, as long as they are subject to equivalent measures. 3. How does the EU ETS revision contribute to international climate efforts EU emissions reductions will be an important contribution to the international effort to limit the global average temperature increase to below 2C compared to pre-industrial levels. The economy-wide at least 40 target illustrates the EUs continued commitment to securing an ambitious global climate deal with legally binding commitments from all Parties in Paris this December. Todays proposal continues this effort by presenting the first of the main steps in delivering on this ambitious emissions reduction target. The decisions to be adopted in Paris are expected to mobilise climate finance, technology transfer and capacity building for eligible parties, particularly those with the fewest capabilities. Public sector climate finance will continue to play an important role in mobilising resources after 2020. In anticipation of these decisions, todays proposal calls on Member States to use a share of their EU ETS auction revenues to finance climate action in countries outside the EU, including for actions to adapt to the impacts of climate change. It will be on Member States to devote part of these revenues from the emissions trading scheme to support climate mitigation actions in third countries, including development countries. 4. How will the ETS revision affect the total amount of allowances The overall quantity of allowances will decline by 2.2 every year starting from 2021. Since 2013, the main method of distributing EU ETS allowances has been through auctioning by Member States. Over the current trading period (2013 to 2020), 57 of the total amount of allowances will be auctioned, while the remaining allowances are available for free allocation. The share of allowances to be auctioned will remain the same after 2020. The revenues from auctioning provide Member States with funding that can be used for different actions, such as renewable energy programmes. They can also be directed to social policy measures to support a just and fair transition towards a low-carbon economy for companies, their workers and consumers, in addition to supporting international climate action efforts in third countries including developing countries. 5. How will the system of free allocation be improved after 2020 As the total number of allowances is limited and declining, the system of free allocation needs to be revised in order to distribute the available allowances in the most effective and efficient way. The proposed changes aim to minimise the need for a correction factor1 and to ensure predictability for companies. The allocation of free allowances will be focused on the sectors at highest risk of relocating their production outside the EU. The basic architecture will remain in place after 2020, while individual elements will be improved in line with the agreement reached by EU leaders in October 2014: Benchmark values will be updated to capture technological progress in the different sectors. Current values are determined based on data from 2007-2008 and would not reflect the state of technology after 2020. Production data - the system will be more flexible by better taking into account production increases or decreases and adjusting the amount of free allocation accordingly. A specific number of free allowances will be set aside for new and growing installations. Carbon leakage as currently, beyond 2020 all major industrial sectors will be considered at risk of carbon leakage. Indirect carbon costs 2 Member States are encouraged to use auction revenue to provide compensation in line with state aid rules. 6. How will the EU ETS support low-carbon innovation An Innovation Fund will be set up to support first-of-a-kind investments in renewable energy, carbon capture and storage (CCS) and low-carbon innovation in energy intensive industry. Some 400 million allowances representing up to around EUR 10 billion when sold will be reserved from 2021 onwards for this purpose. In addition, a further 50 million of the unallocated allowances3 from 2013-2020 will be set aside to enable the Innovation Fund to start before 2021 and include projects to support breakthrough technologies in industry4 . The Innovation Fund builds on the success of the existing funding programme to support low-carbon innovation using the proceeds from 300 million allowances during 2013-2020 (the so-called NER 300 ). 7. What are the objectives of the Modernisation Fund The aim of the Modernisation Fund is to support lower income Member States in meeting the high investment needs relating to energy efficiency and the modernisation of their energy systems. Between 2021 and 2030, 2 of the allowances, some 310 million allowances in total, will be set aside to establish the fund. All Member States will contribute to the fund, which will benefit 10 Member States with a GDP per capita of less than 60 of the EU average (in 2013). The countries eligible to receive support are: Bulgaria, Croatia, the Czech Republic, Estonia, Hungary, Latvia, Lithuania, Poland, Romania and Slovakia. The ETS Directive should establish a governance structure for the Modernisation Fund involving Member States, the European Investment Bank, and the Commission. 8. How does the EU ETS revision affect the Market Stability Reserve The recent agreement on the Market Stability Reserve (MSR) enables unallocated allowances to be transferred to the MSR in 2020. Under this rule, analysts estimate that some 550 to 700 million allowances may be transferred into the MSR in 2020. Following a request by the Parliament and Council to consider the use of unallocated allowances after 2020, the Commission proposes to use 250 million unallocated allowances from 2013-2020 to establish a reserve for new and growing installations. 9 . Was there a public consultation on this proposal Member States, industry representatives, NGOs, research and academic institutions, trade unions and citizens were involved at various stages in the development of this proposal. Extensive stakeholder consultations were carried out in 2014 on various technical aspects of the EU ETS. The Commission received more than 500 contributions which have been taken into account in preparing this proposal. Following these consultations and the analysis of EU climate policy targets for 2030, the Commission carried out an impact assessment of the EU ETS revision which is also published todaysee (Documentation ). The legislative proposal has been submitted to the European Parliament and to the Council for adoption as well as to the Economic and Social Committee and the Committee of the Regions for opinion. The Commission will work with these institutions to see this legislation through. Citizens and stakeholders can give their views on this proposal over the next eight weeks. These will be fed into the legislative debate and presented to the European Parliament and Council. For further details please refer to the additional questions on DG Clima website. Please also see infographic in the Attachment to this fact sheet. 1 The cross-sectoral correction factor reduces the free allocation across all sectors if the claim for free allowances is higher than the available amount. 2 Indirect carbon costs arise mainly for electricity intensive industries due to carbon costs being passed on to them in the price of electricity. 3 Unallocated allowances are those which were initially earmarked for free allocation but were not allocated due to closures of companies or reductions in production. 4 For example carbon capture and use demonstration projects
No comments:
Post a Comment