Medarbeidsopsjon - ESO BREAKING DOWN Medarbeidsopsjon - ESO Ansatte må typisk vente på en spesifisert opptjeningsperiode før de kan utøve opsjonen og kjøpe aksjene, fordi ideen bak aksjeopsjoner er å justere incitamenter mellom ansatte og aksjonærer av et selskap. Aksjeeiere ønsker å se aksjekursøkningen, så lønnsomme ansatte når aksjekursen går opp over tid garanterer at alle har de samme målene i tankene. Hvordan en aksjeopsjonsavtale virker Anta at en leder får aksjeopsjoner, og opsjonsavtalen gjør det mulig for lederen å kjøpe 1.000 aksjer i aksjeporteføljen til en kurs - eller utøvelseskurs på 50 per aksje. 500 aksjer av totalvesten etter to år, og de resterende 500 aksjene utgjør ved utgangen av tre år. Vesting refererer til at arbeidstakeren får eierskap over opsjonene, og fortjenesten motiverer arbeideren til å bli hos firmaet til opsjonene vest. Eksempler på utøvelse av aksjeopsjon Bruk samme eksempel, anta at aksjekursen øker til 70 etter to år, som ligger over oppløsningskursen for aksjeopsjonene. Lederen kan trene ved å kjøpe de 500 aksjene som er anskaffet til 50, og selge disse aksjene til markedsprisen på 70. Transaksjonen genererer en gevinst på 20 per aksje, eller 10.000 totalt. Firmaet beholder en erfaren leder i ytterligere to år, og medarbeiderens fortjeneste fra opsjonsopsjonen. Hvis aktiekursen i stedet ikke er over 50 utøvelseskurs, utøver ikke lederen aksjeopsjoner. Siden ansatt har opsjoner på 500 aksjer etter to år, kan sjefen være i stand til å forlate firmaet og beholde aksjeopsjoner til opsjonene utløper. Dette arrangementet gir lederen muligheten til å dra nytte av en aksjekursøkning nedover veien. Factoring i selskapsutgifter ESOs er ofte gitt uten krav til kontant utbetaling fra ansatt. Dersom utøvelseskursen er 50 per aksje og markedsprisen er 70, kan selskapet for eksempel bare betale ansatt forskjellen mellom de to prisene multiplisert med antall aksjeopsjonsaksjer. Hvis 500 aksjer er opptjent, er beløpet betalt til arbeidstakeren (20 X 500 aksjer), eller 10 000. Dette eliminerer det behovet for arbeideren å kjøpe aksjene før aksjene selges, og denne strukturen gjør alternativene mer verdifulle. ESOer er en utgift til arbeidsgiveren, og kostnaden ved utstedelse av aksjeopsjoner er oppført i selskapets resultatregnskap. Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer responsiv og personlig service. Ved å bruke dette nettstedet godtar du bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår informasjonskapsel om cookies for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du sletter eller blokkerer dem. Full funksjonalitet på nettstedet vårt støttes ikke i nettleserversjonen, eller du kan ha kompatibilitetsmodus valgt. Vennligst skru av kompatibilitetsmodus, oppgrader nettleseren til minst Internet Explorer 9, eller prøv å bruke en annen nettleser som Google Chrome eller Mozilla Firefox. IFRS 2 Aksjebasert betaling Hurtig artikkel Lenker IFRS 2 Aksjebasert betaling krever at et foretak anerkjenner aksjebaserte betalingstransaksjoner (for eksempel bevilgte aksjer, aksjeopsjoner eller aksjeeieringsrettigheter) i regnskapet, herunder transaksjoner med ansatte eller andre Partene skal avregnes i kontanter, andre eiendeler eller egenkapitalinstrumenter i enheten. Spesifikke krav er inkludert for egenkapitalavregnede og kontantavregnede aksjebaserte betalingstransaksjoner, samt de hvor enheten eller leverandøren har valg av kontanter eller egenkapitalinstrumenter. IFRS 2 ble opprinnelig utstedt i februar 2004 og første gang anvendt på årsperioder som begynner 1. januar 2005. IFRS 2 G41 Diskusjonspapir Regnskap for aksjebaserte betalinger publisert Kommentarfrist 31. oktober 2000 Prosjekt lagt til IASBs agenda Historie av prosjektet IASB inviterer kommentarer til G41 Diskusjon Paper Regnskap for aksjebaserte betalinger Kommentarfrist 15. desember 2001 Eksponeringsutkast ED 2 Aksjebasert betaling publisert Kommentarfrist 7. mars 2003 IFRS 2 Aksjebasert Betaling utstedt Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2005 eller senere Eksponeringsutkast Vestingbetingelser og kanselleringer publisert Kommentar frist 2. juni 2006 Endret ved Vesting Betingelser og Avbestillinger (Endringer i IFRS 2) Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2009 eller senere. Endret ved Forbedringer til IFRS (IFRS 2 og revidert IFRS 3) Effektiv for årsperioder som begynner 1. juli 2009 eller senere. Endret ved konsernets kontantstrøm nsactions Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2010 eller senere. Endret ved årlige forbedringer til IFRS 20102012 Syklus (definisjon av opptjeningsforhold) Effektiv for årsperioder som begynner 1. juli 2014 eller senere. Endret ved klassifisering og måling av aksjebaserte betalingstransaksjoner (endringer til IFRS 2) Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2018 eller senere. Relaterte tolkninger Endringer under vurdering Sammendrag av IFRS 2 I juni 2007 publiserte Deloitte IFRS Global Office en oppdatert versjon av vår IAS Plus Guide til IFRS 2 Aksjebasert Betaling 2007 (PDF 748k, 128 sider). Guiden forklarer ikke bare de detaljerte bestemmelsene i IFRS 2, men omhandler også anvendelsen i mange praktiske situasjoner. På grunn av kompleksiteten og variasjonen av aksjebaserte betalingstildelinger i praksis, er det ikke alltid mulig å være endelig på hva som er riktig svar. Men i denne veiledningen deler Deloitte med deg vår tilnærming til å finne løsninger som vi mener er i samsvar med standardens mål. Spesialutgave av IAS Plus-nyhetsbrevet Du finner en firesiders oversikt over IFRS 2 i en spesialutgave av vårt IAS Plus-nyhetsbrev (PDF 49k). Definisjon av aksjebasert betaling En aksjebasert betaling er en transaksjon der enheten mottar varer eller tjenester enten som vederlag for egenkapitalinstrumentene eller ved å pådra seg forpliktelser for beløp basert på prisen på enhetene aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter i enheten . Regnskapskravene til den aksjebaserte betalingen avhenger av hvordan transaksjonen skal avregnes, det vil si ved utstedelse av (a) egenkapital, (b) kontant eller (c) egenkapital eller kontanter. Konseptet med aksjebasert innbetaling er bredere enn aksjeopsjoner. IFRS 2 omfatter utstedelse av aksjer, eller rettigheter til aksjer, til gjengjeld for tjenester og varer. Eksempler på poster som inngår i IFRS 2 er aksjeoppskriftsrettigheter, aksjekjøpsplaner for ansatte, ansattes aksjeeiendomsplaner, opsjonsplaner og planer hvor utstedelse av aksjer (eller rettigheter til aksjer) kan avhenge av markeds - eller ikke-markedsrelaterte forhold. IFRS 2 gjelder for alle enheter. Det er ingen fritak for private eller mindre enheter. Videre er datterselskaper som bruker foreldrene eller andre datterselskaper egenkapital som vederlag for varer eller tjenester, innenfor rammen av standarden. Det er to unntak fra det generelle rammeprinsippet: For det første bør utstedelse av aksjer i en virksomhetssammenslutning regnskapsføres i henhold til IFRS 3 Business Combinations. Imidlertid bør det tas hensyn til å skille aksjebaserte innbetalinger knyttet til oppkjøpet fra de som er knyttet til videreført arbeidstjenester. For det andre gjelder ikke IFRS 2 aksjebaserte innbetalinger innenfor rammen av avsnitt 8-10 i IAS 32 Finansielle instrumenter: Presentasjon. eller avsnitt 5-7 i IAS 39 Finansielle instrumenter: Anerkjennelse og måling. Derfor bør IAS 32 og IAS 39 søkes for råvarebaserte derivatkontrakter som kan avregnes i aksjer eller rettigheter til aksjer. IFRS 2 gjelder ikke for aksjebaserte betalingstransaksjoner annet enn for kjøp av varer og tjenester. Aksjeutbytte, kjøp av egne aksjer og utstedelse av ytterligere aksjer er derfor utenfor sitt omfang. Anerkjennelse og måling Utstedelse av aksjer eller rett til aksjer krever en økning i en komponent av egenkapitalen. IFRS 2 krever at avregningsdebitering skal kostnadsføres når betaling for varer eller tjenester ikke representerer en eiendel. Utgiften skal gjenkjennes når varene eller tjenestene blir konsumert. For eksempel vil utstedelse av aksjer eller rettigheter til aksjer til kjøp av lager bli presentert som en økning i beholdning og vil kun bli kostnadsført når varebeholdningen er solgt eller svekket. Utstedelse av fullverdige aksjer, eller rettigheter til aksjer, antas å forholde seg til tidligere tjeneste, og krever at hele beløpet av tildelingstidspunktets virkelig verdi kostnadsføres umiddelbart. Utstedelse av aksjer til ansatte med en treårig opptjeningsperiode anses å være knyttet til tjenester over opptjeningsperioden. Derfor bør virkelig verdi av den aksjebaserte betalingen, bestemt ved tildelingstidspunktet, kostnadsføres over opptjeningsperioden. Som et generelt prinsipp vil den samlede utgiften knyttet til aksjebaserte aksjebaserte innbetalinger være lik flere av de samlede instrumentene som utgjør og tildelingsverdien av disse instrumentene. Kort sagt, det er truende å gjenspeile hva som skjer i løpet av opptjeningsperioden. Hvis imidlertid den aksjebaserte aksjebaserte betalingen har en markedsrelatert ytelsestilstand, vil utgiften fortsatt bli innregnet dersom alle øvrige opptjeningsforhold er oppfylt. Følgende eksempel gir en illustrasjon av en typisk aksjebasert aksjebasert betaling. Illustrasjon Anerkjennelse av ansatt opsjonsbonus Selskapet tildeler totalt 100 aksjeopsjoner til 10 medlemmer av konsernledelsen (10 opsjoner hver) 1. januar 20X5. Disse opsjonene gjelder ved utgangen av en treårsperiode. Selskapet har fastslått at hvert opsjon har en virkelig verdi på tildelingstidspunktet som tilsvarer 15. Selskapet forventer at alle 100 opsjonene vil vesle og registrerer derfor følgende innmelding 30. juni 20X5 - slutten av første halvårsrapportering periode. Dr. Aksjeopsjonskostnad (90 15) 6 perioder 225 per periode. 225 4 250250250 150 Avhengig av typen aksjebasert betaling kan virkelig verdi bestemmes av verdien av aksjene eller rettighetene til aksjer oppgitt, eller av verdien av de mottatte varene eller tjenestene: Generell virkelig verdi måleprinsipp. I prinsippet skal transaksjoner der varer eller tjenester mottas som vederlag for egenkapitalinstrumenter til enheten, måles til virkelig verdi av de mottatte varene eller tjenestene. Bare hvis virkelig verdi av varene eller tjenestene ikke kan måles pålidelig, vil virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene bli brukt. Måling av ansattes opsjoner. For transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignende tjenester, må foretaket måle virkelig verdi av de tildelte aksjeinstrumentene, fordi det vanligvis ikke er mulig å estimere virkelig verdi av mottatte arbeidstjenester. Når skal du måle virkelig verdi - opsjoner. For transaksjoner målt til virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene (som transaksjoner med ansatte), bør virkelig verdi estimeres til tildelingstidspunktet. Når skal du måle virkelig verdi - varer og tjenester. For transaksjoner målt til virkelig verdi av de mottatte varene eller tjenestene, bør virkelig verdi estimeres ved mottak av disse varene eller tjenestene. Måleveiledning. For varer eller tjenester målt i forhold til virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene, fastslår IFRS 2 at det generelt ikke tas hensyn til inntjeningsforhold ved estimering av virkelig verdi på aksjene eller opsjonene på relevant måldato (som spesifisert ovenfor). I stedet er det tatt hensyn til inntjeningsforhold ved å justere antall egenkapitalinstrumenter som inngår i måling av transaksjonsbeløpet slik at beløpet som er anerkjent for varer eller tjenester mottatt som vederlag for egenkapitalinstrumentene, er basert på antall egenkapital instrumenter som til slutt vest. Mer måleveiledning. IFRS 2 krever at virkelig verdi av egenkapitalinstrumenter som er gitt, er basert på markedspriser, hvis tilgjengelig, og for å ta hensyn til vilkårene som disse egenkapitalinstrumentene ble tildelt. I fravær av markedspriser estimeres virkelig verdi ved bruk av en verdsettelsesteknikk for å estimere hva prisen på disse egenkapitalinstrumentene ville ha vært på måldatoen i en armlengdetransaksjon mellom kunnskapsrike, villige parter. Standarden angir ikke hvilken modell som skal brukes. Hvis virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. IFRS 2 krever at aksjebasert betalingstransaksjon måles til virkelig verdi for både børsnoterte og unoterte enheter. IFRS 2 tillater bruk av egenkapital (det vil si virkelig verdi av aksjene minus utøvelseskurs) i de sjeldne tilfeller der virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene ikke kan måles pålidelig. Dette blir imidlertid ikke bare målt på bevilgningsdatoen. Et foretak må revurdere egenverdi ved hver rapporteringsdato til endelig oppgjør. Ytelsesforhold. IFRS 2 skiller mellom håndtering av markedsbaserte ytelsesforhold fra ikke-markedsmessige ytelsesforhold. Markedsforhold er de som er knyttet til markedsprisen på en enhetes egenkapital, for eksempel å oppnå en spesifisert aksjekurs eller et spesifisert mål basert på en sammenligning av enhetens aksjekurs med en indeks av aksjekurser for andre enheter. Markedsbaserte ytelsesforhold er inkludert i tildelingstidspunktets virkelig verdi-måling (tilsvarende er ikke-vestlige forhold tatt i betraktning i målingen). Virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene er imidlertid ikke justert for å ta hensyn til ikke-markedsbaserte ytelsesfunksjoner - disse er i stedet tatt i betraktning ved å justere antall egenkapitalinstrumenter som inngår i måling av aksjebasert betalingstransaksjon, og er justert hver periode til det tidspunkt som egenkapitalinstrumentene utgjør. Merk: Årlige forbedringer i IFRS 20102012 Cycle endrer definisjonene av innkjøpsvilkår og markedsforhold og legger til definisjoner for ytelsesforhold og driftsforhold (som tidligere var en del av definisjonen av innkjøpsbetingelser). Endringene gjelder for årsperioder som begynner 1. juli 2014 eller senere. Endringer, kanselleringer og bosetninger Fastsettelsen av om en endring i vilkår og betingelser påvirker beløpet som er anerkjent avhenger av om virkelig verdi av de nye instrumentene er større enn virkelig verdi av de opprinnelige instrumentene (begge bestemmes på modifikasjonsdatoen). Endring av vilkårene for hvilke egenkapitalinstrumenter er innvilget kan ha betydning for utgiften som skal registreres. IFRS 2 klargjør at veiledningen om endringer også gjelder instrumenter som er modifisert etter opptjeningsdatoen. Dersom virkelig verdi av de nye instrumentene er mer enn virkelig verdi av de gamle instrumentene (f. eks. Ved reduksjon av utøvelseskursen eller utstedelse av tilleggsinstrumenter), innregnes innskuddsbeløpet over gjenværende opptjeningsperiode på samme måte som den opprinnelige beløp. Hvis endringen skjer etter inntjeningsperioden, innregnes det inkrementelle beløpet umiddelbart. Dersom virkelig verdi av de nye instrumentene er lavere enn virkelig verdi av de gamle instrumentene, bør den opprinnelige virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene kostnadsføres som om endringen aldri skjedde. Avbestillingen eller oppgjøret av egenkapitalinstrumenter regnskapsføres som en akselerasjon av opptjeningsperioden, og derfor skal eventuelle beløp som ikke er innregnet ellers bli regnskapsført umiddelbart innregnes. Eventuelle innbetalinger ved avbestilling eller oppgjør (opp til virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene) skal regnskapsføres som tilbakekjøp av egenkapitalandel. Eventuell betaling utover virkelig verdi av de tildelte aksjeinstrumentene regnskapsføres som en kostnad. Nye aksjeinstrumenter innvilget kan identifiseres som erstatning for kansellerte egenkapitalinstrumenter. I slike tilfeller regnes erstatningsinstrumentene som en endring. Virkelig verdi av de erstattede egenkapitalinstrumentene bestemmes ved tildelingstidspunktet, mens virkelig verdi av de kansellerte instrumentene bestemmes ved avbestillingsdatoen, med fradrag av eventuelle kontantbetalinger ved kansellering som regnskapsføres som et fradrag fra egenkapitalen. Opplysning Obligatoriske opplysninger inkluderer: arten og omfanget av aksjebaserte betalingsordninger som eksisterte i løpet av perioden hvor virkelig verdi av varene eller tjenestene mottatt eller virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene i løpet av perioden ble bestemt effekten av andel - baserte betalingstransaksjoner på enhetens resultat og tap for perioden og på finansiell stilling. Effektiv dato IFRS 2 gjelder for årsperioder som begynner 1. januar 2005 eller senere. Tidligere anvendelse oppfordres. Overgang Alle aksjebaserte aksjebaserte utbetalinger etter 7 november 2002, som ennå ikke er inntatt på IFRS 2, skal regnskapsføres etter IFRS 2. Enheter er tillatt og oppfordret, men ikke påkrevd, å søke Denne IFRS til andre tilskudd av egenkapitalinstrumenter dersom (og bare hvis) foretaket tidligere har offentliggjort virkelig verdi av disse egenkapitalinstrumenter fastsatt i samsvar med IFRS 2. Sammenligningsinformasjonen presentert i samsvar med IAS 1 skal omregnes for alle tilskudd av egenkapitalinstrumenter som kravene i IFRS 2 gjelder for. Justeringen for å reflektere denne endringen presenteres i åpningsbalansen av beholdt inntjening for den tidligste perioden presentert. IFRS 2 endrer punkt 13 i IFRS 1 Første gangs vedtakelse av internasjonale finansielle rapporteringsstandarder for å legge til et fritak for aksjebaserte betalingstransaksjoner. I likhet med enheter som allerede benytter IFRS, må førstegangsannonsere bruke IFRS 2 for aksjebaserte betalingstransaksjoner 7. november 2002 eller senere. I tillegg er det ikke nødvendig å anvende IFRS 2 på aksjebaserte innbetalinger etter 7. november 2002, som var opptatt før den senere av (a) datoen for overgang til IFRS og (b) 1. januar 2005. En førstegangsopptaker kan velge å anvende tidligere IFRS 2 tidligere hvis den har offentliggjort virkelig verdi av aksjebaserte utbetalinger fastsatt på måldatoen i samsvar med IFRS 2. Forskjeller med FASB-erklæring 123 Revidert 2004 I desember 2004 publiserte US FASB FASB Statement 123 (revidert 2004) Aksjebasert betaling. Statement 123 (R) krever at kompensasjonskostnaden knyttet til aksjebaserte betalingstransaksjoner regnskapsføres. Klikk for FASB Pressemelding (PDF 17k). Deloitte (USA) har utgitt et spesielt utgave av sitt Heads Up nyhetsbrev som oppsummerer de viktigste konseptene i FASB Statement No. 123 (R). Klikk for å laste ned Heads Up Newsletter (PDF 292k). Mens erklæring 123 (R) i stor grad er i overensstemmelse med IFRS 2, forblir noen forskjeller, som beskrevet i et QampA-dokument FASB utstedt sammen med den nye erklæringen: Q22. Er erklæringen konsistent med internasjonale finansielle rapporteringsstandarder. Erklæringen er i stor grad konvergent med International Financial Reporting Standard (IFRS) 2, aksjebasert betaling. Erklæring og IFRS 2 har potensial til å variere på bare noen få områder. De mer betydningsfulle områdene er kort beskrevet nedenfor. IFRS 2 krever bruk av den endrede tildelingsmetoden for aksjebaserte betalingsavtaler med ikke-ansatte. I motsetning til at emisjonen 96-18 krever at tilskudd av aksjeopsjoner og andre egenkapitalinstrumenter til ikke-ansatte måles tidligere (1) den dato da en forpliktelse for motpartens ytelse til å oppnå egenkapitalinstrumentene er nådd eller (2) datoen hvor motpartens ytelse er fullført. IFRS 2 inneholder strengere kriterier for å avgjøre om en ansatt aksjekjøpsplan er kompenserende eller ikke. Som følge av dette, vil enkelte aksjekjøpsplaner for ansatte som IFRS 2 krever anerkjennelse av kompensasjonskostnad, ikke anses å gi anledning til kompensasjonskostnad under erklæringen. IFRS 2 gjelder de samme målingskravene til aksjeopsjoner for ansatte uavhengig av om utstederen er en offentlig eller en ikke-offentlig enhet. Erklæringen krever at en ikke-offentlig enhet står for opsjoner og lignende egenkapitalinstrumenter basert på virkelig verdi, med mindre det ikke er praktisk mulig å estimere forventet volatilitet i enhetens aksjekurs. I denne situasjonen er foretaket pålagt å måle sine aksjeopsjoner og lignende instrumenter til en verdi ved bruk av den historiske volatiliteten til en passende industrisektorindeks. I skattemyndigheter som for eksempel USA, hvor tidsverdien av aksjeopsjoner generelt ikke er skattepliktig, krever IFRS 2 at ingen utsatt skattefordel skal innregnes for kompensasjonskostnaden relatert til tidsverdien komponent av virkelig verdi av en tildele. En utsatt skattefordel bare regnskapsføres dersom og når aksjeopsjoner har egenverdi som kan være fradragsberettiget i skattemessige hensyn. Derfor vil et foretak som gir en aksjeopsjon til en ansatt i bytte for tjenester ikke gjenkjenne skatteeffekter før denne prisen er i penger. I motsetning hevder erklæringen innregning av utsatt skattefordel basert på tildelingstidspunktets virkelig verdi av prisen. Effekter av etterfølgende nedgang i aksjekursen (eller manglende økning) reflekteres ikke i regnskapsføring av utsatt skattefordel før den relaterte kompensasjonskostnaden er regnskapsført for skattemessige formål. Effekter av etterfølgende økninger som genererer overskytende skattefordeler, innregnes når de påvirker betalbar skatt. Erklæringen krever en portefølje tilnærming til å fastslå overskydende skattefordeler ved egenkapitalpræmier i innbetalt kapital som er tilgjengelige for å kompensere avskrivninger på utsatt skattefordel, mens IFRS 2 krever en individuell instrumenttilnærming. Dermed vil enkelte avskrivninger på utsatt skattefordel som vil bli innregnet i innbetalt kapital under regnskapet, innregnes ved bestemmelse av nettoinntekt i henhold til IFRS 2. Forskjeller mellom regnskapet og IFRS 2 kan ytterligere reduseres i fremtiden når IASB og FASB vurderer å iverksette ytterligere arbeid for å ytterligere konvergere sine respektive regnskapsstandarder for aksjebasert betaling. Mars 2005: SEC Staff Accounting Bulletin 107 Den 29. mars 2005 utstod ansatte i US Securities and Exchange Commission, Staff Accounting Bulletin 107, som handler om verdsettelser og andre regnskapsmessige problemer for aksjebaserte betalingsordninger av offentlige selskaper under FASB Statement 123R Share-Based Innbetaling. For offentlige foretak er verdivurderinger under utsagn 123R likt de i IFRS 2 Aksjebasert Betaling. SAB 107 gir veiledning relatert til aksjebaserte betalingstransaksjoner med ikke-ansatte, overgangen fra ikke-offentlig til offentlig enhet status, verdsettelsesmetoder (inkludert forutsetninger som forventet volatilitet og forventet sikt), regnskapsføring av visse innløsbare finansielle instrumenter utstedt under aksjebasert betaling ordninger, klassifisering av kompensasjonskostnader, ikke-GAAP finansielle tiltak, første gangs adopsjon av erklæring 123R i en delårsperiode, kapitalisering av kompensasjonskostnad relatert til aksjebasert betalingsordning, regnskapsføring av inntektsskatteeffekten av aksjebaserte betalingsordninger ved vedtakelse av erklæring 123R, modifisering av ansattes aksjeopsjoner før vedtak av erklæring 123R, og opplysninger i ledelsesdiskusjon og analyse (MDampA) etter vedtak av erklæring 123R. En av tolkingene i SAB 107 er om det er forskjeller mellom erklæring 123R og IFRS 2 som vil resultere i en avstemningspost: Spørsmål: Er ansatte mener at det er forskjeller i måleavsetningene for aksjebaserte betalingsavtaler med ansatte under International Accounting Standards Board International Financial Reporting Standard 2, Aksjebasert Betaling (IFRS 2) og erklæring 123R som ville resultere i en avstemningspost under punkt 17 eller 18 i Tolkningsrespons Form 20-F: Personalet mener at anvendelsen av veiledningen gitt av IFRS 2 om måling av ansattes opsjoner vil generelt resultere i en virkelig verdi-måling som er i samsvar med virkelig verdi-målet som er angitt i erklæring 123R. Følgelig mener staben at anvendelsen av Statement 123Rs måleveiledning generelt ikke ville resultere i en avstemmingsobjekt som skulle rapporteres under post 17 eller 18 i skjema 20-F for en utenlandsk privat utsteder som har overholdt bestemmelsene i IFRS 2 for andel - baserte betalingstransaksjoner med ansatte. Personalet påminner imidlertid utenlandske private utstedere om at det er visse forskjeller mellom veiledningen i IFRS 2 og erklæring 123R som kan resultere i å forene elementer. Fotnoter utelatt Klikk for å laste ned: Mars 2005: Bear, Stearns Study on Impact of Expensing Stock Options i USA Dersom amerikanske offentlige selskaper hadde blitt pålagt å utnytte ansattes opsjonsopsjoner i 2004, slik det vil være nødvendig under FASB Statement 123R Share-Based Payment startet i tredje kvartal 2005: Den rapporterte 2004 etter skatt netto resultat fra videreført virksomhet i SampP 500-selskapene ville ha blitt redusert med 5 og 2004 NASDAQ 100 netto skatt etter skatt vil fortsette å bli redusert med 22. Disse er nøkkelfunn i en undersøkelse utført av Equity Research-gruppen på Bear, Stearns amp Co. Inc. Formålet med studien er å hjelpe investorer å måle hvilken innvirkning de ansatte på aksjeopsjoner vil ha på inntekter fra amerikanske offentlige selskaper i 2005. Bear, Stearns-analysen ble basert på 2004-opsjonene om aksjeopsjoner i de senest innleverte 10Ks av selskaper som var SampP 500 og NASDAQ 100-bestanddeler per 31. desember 2004. Utstillinger til studien presenterer resultatene etter selskap, etter sektor og ved industri. Besøkende til IAS Plus vil sannsynligvis finne studien av interesse fordi kravene til FAS 123R for offentlige selskaper er svært lik IFRS 2. Vi er takknemlige for Bear, Stearns for å gi oss tillatelse til å legge ut studiet på IAS Plus. Rapporten forblir opphavsrett Bear, Stears amp Co. Inc. har alle rettigheter forbeholdt. Klikk for å laste ned 2004-inntjeningseffekten av aksjeopsjoner på SampP 500 amp NASDAQ 100 inntekter (PDF 486k). November 2005: Standard amp Poors Studie om innvirkning på utstedelse av opsjoner I november 2005 publiserte Standard Amp Poors en rapport om effekten av kostnadsutgifter på SampP 500-selskapene. FAS 123 (R) krever utgift av aksjeopsjoner (obligatorisk for de fleste SEC registranter i 2006). IFRS 2 er nesten identisk med FAS 123 (R). SampP funnet: Alternativutgift vil redusere SampP 500-inntektene med 4,2. Informasjonsteknologi påvirkes mest, og reduserer inntjeningen med 18. PE-forholdene for alle sektorer vil økes, men vil forbli under historiske gjennomsnitt. Effekten av opsjonskostnadene på Standard amp Poors 500 vil bli merkbar, men i et miljø med rekordinntekter, høye marginer og historisk lave driftspris-til-inntjeningsforhold, er indeksen i sin beste posisjon i flere tiår for å absorbere tilleggskostnaden . SampP tar problem med de selskapene som prøver å legge vekt på inntjening før fratrukket aksjeopsjonskostnad og med de analytikerne som ignorerer opsjonsutgiftene. Rapporten understreker at: Standard amp Poors vil inkludere og rapportere opsjonsutgifter i alle inntjeningsverdiene, på tvers av alle forretningsområder. Dette inkluderer Drift, Som rapportert og Kjerne, og gjelder for sitt analytiske arbeid i SampP Innebygde indekser, Stockrapporter, samt dets fremtidige estimater. Den inneholder alle sine elektroniske produkter. Investeringssamfunnet fordeler når det har klare og konsistente opplysninger og analyser. En konsistent inntjeningsmetode som bygger på aksepterte regnskapsstandarder og prosedyrer er en viktig del av investeringen. Ved å støtte denne definisjonen bidrar Standard Amp Poors til et mer pålitelig investeringsmiljø. Den nåværende debatten om presentasjon av selskaper med inntjening som utelukker opsjonsutgifter, som generelt refereres til som ikke-GAAP-inntjening, taler til hjertet av eierstyring og selskapsledelse. I tillegg oppfordres mange egenkapitalanalytikere til å basere sine estimater på ikke-GAAP-inntjening. Selv om vi ikke forventer en gjentagelse av EBBS (Earnings Before Bad Stuff) proforma inntekter i 2001, er evnen til å sammenligne problemer og sektorer avhengig av et akseptert sett med regnskapsregler som alle har observert. For å foreta informerte investeringsbeslutninger krever investeringsmiljøet data som samsvarer med aksepterte regnskapsrutiner. Av enda større bekymring er virkningen som en slik alternativ presentasjon og beregninger kan ha på det reduserte nivået av tro og stoler på at investorer legges inn i selskapsrapporteringen. Bedriftsstyringshendelsene de siste to årene har ødelagt tilliten til mange investorer, tillit som vil ta år å tjene tilbake. I en tid med umiddelbar tilgang og omhyggelig skriptet investorutgivelser er tillit nå et stort problem. Januar 2008: Endring av IFRS 2 for å klargjøre innkjøpsbetingelser og kansellering IASB offentliggjorde 17. januar 2008 endelige endringer i IFRS 2 Aksjebasert Betaling for å klargjøre vilkårene for innkjøpsbetingelser og kanselleringer som følger: Vestingsforholdene er kun serviceforhold og ytelsesforhold . Andre egenskaper ved en aksjebasert betaling er ikke inntjeningsbetingelser. I henhold til IFRS 2 skal egenskaper av en aksjebasert betaling som ikke er opptjeningsforhold, inngå i tildelingstidspunktets virkelig verdi av den aksjebaserte betalingen. Virkelig verdi inkluderer også markedsrelaterte inntjeningsforhold. Alle kanselleringer, enten av enheten eller andre parter, bør få samme regnskapsbehandling. I henhold til IFRS 2 regnskapsføres oppsigelse av egenkapitalinstrumenter som en akselerasjon av opptjeningsperioden. Derfor blir eventuelle beløp som ikke er innregnet som ellers ville bli belastet, gjenkjent umiddelbart. Eventuelle betalinger ved avbestilling (opp til virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene) regnskapsføres som tilbakekjøp av en egenkapitalandel. Eventuell betaling utover virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene kostnadsføres. Styret hadde foreslått endringen i et eksponeringsutkast 2. februar 2006. Endringen gjelder for årsperioder som begynner 1. januar 2009 eller senere, med tidligere søknad tillatt. Deloitte har utgitt en spesialutgave av vår IAS Plus-nyhetsbrev som forklarer endringene i IFRS 2 for innkjøpsbetingelser og kanselleringer (PDF 126k). Juni 2009: IASB endrer IFRS 2 for kontantbaserte aksjebaserte betalingstransaksjoner, trekker IFRICs 8 og 11 ut 18. I juni 2009 utstedte IASB endringer i IFRS 2 Aksjebasert Betaling som avklare regnskapet for konsernets kontantavregnede aksje - baserte betalingstransaksjoner. Endringene forklarer hvordan et enkelt datterselskap i en gruppe skal tegne seg for enkelte aksjebaserte betalingsordninger i egne regnskap. I disse ordningene mottar datterselskapet varer eller tjenester fra ansatte eller leverandører, men dets forelder eller en annen enhet i konsernet må betale disse leverandørene. Endringene gjør det klart at: Et foretak som mottar varer eller tjenester i et aksjebasert betalingsarrangement, må ta hensyn til disse varene eller tjenestene, uansett hvilken enhet i konsernet avgjør transaksjonen, og uansett om transaksjonen er avregnet i aksjer eller kontanter . I IFRS 2 har en konsern samme betydning som i IAS 27 Konsolidert og separat regnskap. det vil si, det inkluderer bare en forelder og dets datterselskaper. Endringene i IFRS 2 inneholder også veiledning som tidligere er tatt med i IFRIC 8 Omfanget av IFRS 2 og IFRIC 11 IFRS 2Gruppe - og egneandelstransaksjoner. Som et resultat av dette har IASB trukket IFRIC 8 og IFRIC 11. Endringene gjelder for årsperioder som begynner 1. januar 2010 eller senere, og må brukes retroaktivt. Tidligere anvendelse er tillatt. Klikk for IASB pressemelding (PDF 103k). Juni 2016: IASB klargjør klassifisering og måling av aksjebaserte betalingstransaksjoner Den 20. juni 2016 offentliggjorde International Accounting Standards Board (IASB) endelige endringer i IFRS 2 som klargjør klassifisering og måling av aksjebaserte betalingstransaksjoner: Regnskap for kontanter - baserte aksjebaserte betalingstransaksjoner som inkluderer en ytelsesbetingelse Hittil inneholdt IFRS 2 ingen veiledning om hvordan opptjeningsforhold påvirker virkelig verdi av forpliktelser for kontantavregnede aksjebaserte innbetalinger. IASB har nå lagt til veiledning som introduserer regnskapskrav for kontantavregnede aksjebaserte innbetalinger som følger samme tilnærming som benyttet for aksjebaserte aksjebaserte innbetalinger. Klassifisering av aksjebaserte betalingstransaksjoner med nettooppgjørsfunksjoner IASB har innført unntak i IFRS 2 slik at en aksjebasert betaling hvor enheten avgjør det aksjebaserte betalingsarrangementet, klassifiseres som egenkapitalavregnet i sin helhet, Basert betaling ville vært klassifisert som egenkapitalavregnet dersom den ikke inkluderte nettoppgjøret. Regnskapsmessig for endringer av aksjebaserte betalingstransaksjoner fra kontantoppgjør til egenkapitaloppgjør Hittil har IFRS 2 ikke spesifikt adressert situasjoner der en kontantavregnet aksjebasert betaling endres til en egenkapitalavregnet aksjebasert betaling på grunn av endringer i vilkårene og betingelsene. IASB har intoduced følgende forklaringer: Ved slike endringer blir det opprinnelige ansvaret som er regnskapsført med hensyn til den kontantoppgjorte aksjebaserte betalingen, krevd, og den egenkapitalavviklede aksjebaserte betalingen regnskapsføres til virkelig verdi for modifikasjon i den grad tjenestene har blitt gjengitt opp til modifikasjonsdatoen. Any difference between the carrying amount of the liability as at the modification date and the amount recognised in equity at the same date would be recognised in profit and loss immediately. Materialet på denne nettsiden er 2017 Deloitte Global Services Limited, eller et medlemsfirma i Deloitte Touche Tohmatsu Limited, eller en av deres tilknyttede enheter. Se Legal for ytterligere opphavsrett og annen juridisk informasjon. Deloitte refererer til en eller flere av Deloitte Touche Tohmatsu Limited, et britisk privat selskap begrenset av garanti (DTTL), sitt nettverk av medlemsfirmaer og deres tilknyttede enheter. DTTL og hvert av dets medlemsbedrifter er juridisk adskilte og uavhengige enheter. DTTL (også kalt Deloitte Global) gir ikke tjenester til kunder. Vennligst se deloitteabout for en mer detaljert beskrivelse av DTTL og dets medlemsfirmaer. Korrigeringsliste for orddeling Disse ordene fungerer som unntak. Når de er skrevet inn, er de bare hyphenated på de angitte bindingspunktene. Each word should be on a separate line. Employee Stock Option - ESO BREAKING DOWN Employee Stock Option - ESO Employees typically must wait for a specified vesting period to pass before they can exercise the option and buy the company stock, because the idea behind stock options is to align incentives between the employees and shareholders of a company. Aksjeeiere ønsker å se aksjekursøkningen, så lønnsomme ansatte når aksjekursen går opp over tid garanterer at alle har de samme målene i tankene. Hvordan en aksjeopsjonsavtale virker Anta at en leder får aksjeopsjoner, og opsjonsavtalen gjør det mulig for lederen å kjøpe 1.000 aksjer i aksjeporteføljen til en kurs - eller utøvelseskurs på 50 per aksje. 500 aksjer av totalvesten etter to år, og de resterende 500 aksjene utgjør ved utgangen av tre år. Vesting refererer til at arbeidstakeren får eierskap over opsjonene, og fortjenesten motiverer arbeideren til å bli hos firmaet til opsjonene vest. Eksempler på utøvelse av aksjeopsjon Bruk samme eksempel, anta at aksjekursen øker til 70 etter to år, som ligger over oppløsningskursen for aksjeopsjonene. Lederen kan trene ved å kjøpe de 500 aksjene som er anskaffet til 50, og selge disse aksjene til markedsprisen på 70. Transaksjonen genererer en gevinst på 20 per aksje, eller 10.000 totalt. Firmaet beholder en erfaren leder i ytterligere to år, og medarbeiderens fortjeneste fra opsjonsopsjonen. Hvis aktiekursen i stedet ikke er over 50 utøvelseskurs, utøver ikke lederen aksjeopsjoner. Siden ansatt har opsjoner på 500 aksjer etter to år, kan sjefen være i stand til å forlate firmaet og beholde aksjeopsjoner til opsjonene utløper. Dette arrangementet gir lederen muligheten til å dra nytte av en aksjekursøkning nedover veien. Factoring i selskapsutgifter ESOs er ofte gitt uten krav til kontant utbetaling fra ansatt. Dersom utøvelseskursen er 50 per aksje og markedsprisen er 70, kan selskapet for eksempel bare betale ansatt forskjellen mellom de to prisene multiplisert med antall aksjeopsjonsaksjer. Hvis 500 aksjer er opptjent, er beløpet betalt til arbeidstakeren (20 X 500 aksjer), eller 10 000. Dette eliminerer det behovet for arbeideren å kjøpe aksjene før aksjene selges, og denne strukturen gjør alternativene mer verdifulle. ESOer er en utgift til arbeidsgiveren, og kostnaden ved utstedelse av aksjeopsjoner er oppført i selskapets resultatregnskap.
No comments:
Post a Comment